De var små. De var magre. De var syke. Og de var altfor mange.

Vi blir jevnlig kalt ut til saker der et dyrehold har gått fullstendig over styr. Det som en gang startet med en god hensikt, kan på kort tid utvikle seg til en situasjon der det er langt flere dyr enn menneskene rundt dem klarer å ta vare på.

For noen dager siden var vi ute i en slik sak.

En familie begynte å mate en hunnkatt. Det var sikkert godt ment. Men hunnkatten fikk kattunger. Etter hvert var det flere hunnkatter som fikk kattunger, og plutselig hadde familien et stort antall katter på eiendommen. Katter formerer seg raskt. Når man ikke har en plan for kastrering, og ikke har økonomi eller mulighet til å ta ansvar for alle dyrene som kommer til, kan situasjonen eskalere svært fort.

Da vi kom inn i denne saken, hentet vi ut 15 magre og syke kattunger i første omgang. Nå jobber vi videre med å få inn flere av de drektige hunnkattene, slik at vi kan stoppe denne runddansen.

Dette er dessverre ikke en enestående sak. Vi er jevnlig involvert i større saker der det finnes mellom 20 og 100 katter i samme husholdning. Dyrevelferden i slike kolonier blir ofte svært dårlig. Det kan være mangel på mat, sykdom og parasitter, og i mange tilfeller ser vi også konsekvensene av omfattende innavl.

Men vi ønsker også å forklare litt om vår rolle.

Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland er en frivillig organisasjon. Vi er ikke en offentlig myndighet, og vi har ikke ansvar for alle dyr som befinner seg i vårt distrikt. Mattilsynet har det offentlige tilsynsansvaret for dyrevelferden og følger opp saker der dyr ikke har det godt.

Vi får svært mange henvendelser om dyr som trenger hjelp. Noen ganger har vi mulighet til å rykke ut og hente inn dyrene. Andre ganger har vi dessverre ikke kapasitet, fosterhjem eller økonomi til å ta dem inn med en gang.

Det betyr ikke at vi ikke bryr oss.

Det betyr at vi, som en frivillig organisasjon, må prioritere mellom svært mange dyr som trenger hjelp – samtidig som vi må sørge for at de dyrene vi allerede har tatt ansvar for får den oppfølgingen de trenger. Når vi først sier ja, tar vi ansvar. Og akkurat nå gjør vi det beste vi kan for alle dyrene som allerede er kommet inn til oss.

Og bak hvert eneste tall står det et levende dyr som trenger hjelp.

De 15 kattungene vi hentet ut i denne saken vil alene gi oss veterinærutgifter på nærmere 45.000 kroner. Alle dyrene som kommer inn til oss, kommer med en kostnad. Helsesjekk, behandling, ormekur, vaksiner, ID-merking og kastrering er nødvendig for at vi skal kunne gi dem en ny start.

Bare denne uken har 21 dyr kommet inn til oss – og uken er ikke over.

Vi ønsker ikke å komme inn i saker når det allerede har blitt 20, 50 eller 100 katter. Vi ønsker å kunne hjelpe før det går så langt.

Har du begynt å mate en katt som ikke er din?

Har du fått flere katter enn du klarer å ta ansvar for?

Ser du en katt som stadig får kull?

Ta kontakt tidlig. Be om hjelp.

Det er ingen skam å innse at man trenger hjelp. Det som virkelig kan få alvorlige konsekvenser, er å la være å gjøre noe mens antallet dyr fortsetter å øke. For det som begynner med én katt, kan på kort tid bli til mange titalls dyr – og en enorm belastning for både mennesker og dyr.