Stjerne har de kalt meg 
– Det er fordi at selv om de fant meg skitten og sliten, så hadde jeg fortsatt litt gnist i øynene mine. Jeg ventet så lenge på at noen skulle se meg, se at jeg ikke lengre hadde en varm plass og sove eller kunne spise meg mett.
I lengre tider, nesten en evighet så prøvde jeg å finne noen som forsto at jeg var i trøbbel.
Noen snille mennesker i en barnehage gav meg litt mat når jeg fortvilet oppsøkte barna som lekte ute i et håp om å formidle min nød.
Dyrebeskyttelsen ble kontaktet og jeg ble endelig hentet inn.
Det var fryktelig skremmende og være i bur, veterinæren var snill men jeg var veldig redd. Jeg ble badet og stelt, fikk ormekur og medisinsk hjelp.
Lykken var stor når jeg fikk komme til et fosterhjem og legge meg strekk ut på sofaen.
Endelig er jeg inne i varmen og får regelmessig mat, det er en stund siden jeg følte på sult.
Etter en periode med mat og hvile er jeg kommet tilbake til den jeg engang var, den gang jeg hadde et hjem. Jeg er jo en sosial og kjærlig jente som nå er veldig takknemlig for å få ha et hjem. De vurderer meg som en snill og rolig katt som både er sosial og hyggelig.
Det eneste jeg ønsker meg nå er mine helt egne mennesker som jeg kan elske. Dyrlegen estimerte min alder til ca 2 år, jeg har mange år på å få vise mitt nye hjem hvor takknemlig jeg er. Har du en plass i hjerte ditt til meg?
Får en helsesjekk, chip og vaksine. Blir også sterilisert og kan adopteres for et gebyr på 1500,-