I Norge er det flere titalls tusen hjemløse dyr. De fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av sine eiere eller født av en allerede hjemløs mor.

I Dyrebeskyttelsen Norges etiske plattform slås det fast at inntil statlig dyrevernmyndighet tar ansvar for hjemløse dyrs velferd, skal Dyrebeskyttelsen Norge forestå nødvendige tiltak etter evne. Derfor er hjemløse dyr én av vår viktigste fanesaker og det er her vi benytter mesteparten av våre ressurser.

 

Bakgrunn

Ansvarsløshet hos mennesker gjør dyr hjemløse. Mange skaffer seg dyr på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate dyrene til seg selv fremfor å skaffe dyrene et nytt hjem. Hvert år redder Dyrebeskyttelsen Norge dyr fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Dessverre rekker vi ikke alltid frem i tide, og dyrene som har blitt dumpet dør før vi når frem, eller må avlives grunnet sykdom eller skader.

Manglende restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede familiedyr. Familiedyr som ikke blir kastrert eller sterilisert forverrer problemet ytterligere.

Det finnes ingen offentlig hjelp for hjemløse dyr, derfor trår Dyrebeskyttelsen Norge til og redder nærmere 6000 hjemløse dyr hvert år. Dyrene er ofte underernærte eller har akutt behov for medisinsk hjelp. Vi sørger for at de blir rehabilitert og omplassert til nye, omsorgsfulle hjem.

 

Dyster statistikk

Dyrebeskyttelsen Norge, andre dyrevernorganisasjoner og media, skriver hvert år om tematikken hjemløse dyr og viktige tiltak for å forebygge hjemløshet gjennom ID-merking og kastrering av familiedyr. Ved å ID-merke dyret ditt, øker sjansen for at eier og familiedyr blir gjenforent hvis dyret skulle komme seg bort hjemmefra. Terskelen for å dumpe dyr blir også høyere, hvis dyret er ID-merket. Ved å kastrere katt og kanin, unngår man uønskede katte-/kaninkull som det ofte er vanskelig å skaffe et godt hjem til, med påfølgende risiko for hjemløshet.

Selv med årlige informasjonskampanjer rundt dette temaet, øker antall hjemløse dyr som trenger Dyrebeskyttelsen Norges hjelp.

– 5810 hjemløse dyr fikk hjelp i 2016

I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem» og tallene viste at 3 641 hjemløse dyr ble tatt hånd om av organisasjonen i løpet av dette året. I 2016, var dette tallet 5810 dyr og vi forventer at dette vil øke i årene fremover. De siste par årene har vi også sett en stadig større økning av hjemløse kaniner.

Over 90 prosent av de hjemløse dyrene som mottar hjelp fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger er katt.

Mange katter blir hentet inn etter at vi har mottatt bekymringsmeldinger fra publikum. En stor andel katter oppdager vi aldri, da de kan være menneskesky, eller være del av en koloni som ikke er blitt oppdaget enda. Ifølge Mattilsynet, er det cirka 750 000 katter i Norge. Hvor mange som er en del av en husholdning og hvor mange som er hjemløse, er vanskelig å anslå. Registrering av katt er ikke like vanlig som registrering av hund.

 

Familiedyr – ikke kjæledyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3).

Dyrebeskyttelsen Norge unngår bevisst betegnelsen «kjæledyr» når vi snakker om dyr man finner i husholdningen. Det er naturlig at en hund, katt, kanin eller et marsvin blir ansett som et familiemedlem. Derfor bruker vi heller betegnelsen «familiedyr» når vi snakker om disse dyrene. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker – deres eksistens er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem.

Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. Ved å gjøre et familiedyr hjemløst, vil dyret utsettes for en usikker fremtid og sannsynligvis sikker død.

 

Planlegging før anskaffelse

Å gå til anskaffelse av et dyr til familien skal være en nøye, gjennomtenkt handling, og ikke noe som gjøres på impuls. Spørsmålene man bør stille seg før anskaffelse av et dyr er, «har vi tid, økonomi og mulighet» til å ha et dyr i familien. Dette burde være elementære tanker å gjøre seg opp en mening om før man begynner å planlegge et dyr til familien.

Mange dyr blir hjemløse fordi vi mennesker ikke har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å ha ansvar for et dyr.

Å gi bort dyr i gaver er ikke en god idé. Hvis ikke mottaker har planlagt og tenkt nøye over anskaffelsen av et dyr, risikerer man at dyret blir omplassert, dumpet eller avlivet.

Det anslås at det fødes rundt 60.000 kattunger i Norge hvert år. Cirka 20.000 av disse får et hjem, mens resten lider en tragisk skjebne som hjemløs eller blir avlivet.

Ifølge dyrevelferdsloven er det ikke lov for barn under 16 år å ha egenansvar for et dyr. Mange dyr gis bort til barn, slik som hamstre, kaniner og andre «burdyr». Disse risikerer å etterlates til en ensom tilværelse inne på gutte-/jenterommet. Her kan dyret risikere å sulte eller tørste i hjel fordi det ikke får god nok oppfølging av barnet, som ikke er klar over at dyret trenger tilsyn. Det er sunt for barn å ha en oppvekst sammen med dyr, men de skal ikke ha ansvaret for dyr som tas inn i husholdningen. Husk at det alltid vil være de voksne i familien som er ansvarlig for at dyret lever et godt liv.

 

Katter ses på som mindreverdige

Nesten alle dyrene som Dyrebeskyttelsen Norge hjelper, er katter. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet, og Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt for å øke kattens status i Norge.

Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det ikke uvanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn og i ulike dyregrupper på Facebook. Dette reflekteres også senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. Dessverre er det ikke uvanlig at noe som gis bort gratis, blir tatt for gitt. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette er viktig for å redusere den bruk og kast mentaliteten dessverre en del mennesker har til katter i dag.

Katter er overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan blant annet skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd, sammenlignet med andre familiedyr, som gjør dem mer utsatt for angrep.

Mange av kattene som tas inn av våre frivillige er syke og har skader. I blant må vi ta den tunge avgjørelsen å heller la katten slippe lidelsene, enn å prøve å gi den behandling. Hjemløse katter lever et tøft liv og er blant annet utsatt for, frostskader om vinteren, øyeproblemer ved skade eller sykdom, bittskader og ulike smittsomme sykdommer. Ikke alle kattene vi tar inn trives sammen med mennesker, da de kan være født av en allerede hjemløs mor, eller har levd for lenge uten menneskelig kontakt. Disse kattene vil ikke ha et godt liv i et vanlig hjem.

– 90,8 % av de hjemløse dyrene som fikk hjelp i 2016 var katter

Ett av våre viktigste tiltak for å øke kattens status i samfunnet er gjennom holdningsendrende arbeid. For alle katter (og andre dyr) som omplasseres gjennom Dyrebeskyttelsen Norge, må det betales et adopsjonsgebyr. Dette gebyret har to hensikter; det skal dekke noen av utgiftene organisasjonen har til blant annet kastrering, ID-merking og vaksinering. Det viktigste er allikevel å markere at en katt ikke er gratis – hverken å skaffe seg eller å holde. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette er viktig for å redusere den bruk og kast mentaliteten som dessverre en del mennesker har til katter i dag.

 

Mange misforståelser rundt dyrearter

Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. Én av de vanligste mytene rundt familiedyr er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kattekull. Denne myten er utdatert for lengst og det finnes heller ingen forskning som kan underbygge denne påstanden.

Dyrenes forventede levealder, er noe ikke alle har satt seg inn i før de går til anskaffelse av et dyr. Kaniner kan bli så gamle som 12 år, marsvin 15 år og chinchillaer 30 år, for å gi noen eksempler. Likevel er det mange som er av den oppfatningen av at en kanin gjerne ikke blir eldre enn 2-3 år.

Dessverre er det mange «burdyr» som lever hele livet innestengt i et bur, når de egentlig er sosiale dyr med behov for mosjon og mental stimuli. Kaninen er et sosialt dyr, enkel å gjøre husren og kan leve både inne- og utendørs – alt etter hva den er vant med. Kaninen er et intelligent dyr og trives med å kunne bevege seg fritt, enten innen- eller utendørs. Den skal ikke sitte innestengt i et bur mesteparten av døgnet, da dette medfører blant annet til sykdom hos kanin grunnet inaktivitet. Lite kunnskap rundt riktig fôr, mosjon og generelt lav livskvalitet, er ofte grunnen til hvorfor mange kaniner blir aggressive, apatiske og dør for tidlig.

Mange dyr blir hjemløse fordi eier ikke setter seg godt nok inn i dyrets behov, før de går til anskaffelse av familiedyret.

 

Hva kan du gjøre?

Mistenker du at et dyr er hjemløst eller har kommet seg bort hjemmefra, bør du først sjekke om den tilhører nærmiljøet ditt –  hør med naboene dine og heng opp plakater. Finn ut om dyret er ID-merket. ID-scanner finnes hos veterinær, politiet, våre lokalavdelinger og noen vekterfirmaer. Å sjekke ID-merking hos veterinær er helt gratis – oversikt over nærmeste veterinær finner du inne på Dyreidentitet.no. Vi anbefaler at du ringer veterinær og hører med dem i forkant. Det finnes også mange grupper på Facebook, hvor man kan legge ut en tråd om dyret du har funnet, for eksempel i “Nitrogruppa for hunder”. På Dyrebar.no, kan du lage en funnet/savnet-annonse. Kontakt den av våre lokalavdelinger som er nærmest deg, hvis du ikke finner eier til katten. Det kan også hende at lokalavdelingen din kan hjelpe med utlån av bur til å fange inn katten.

Kastrer din katt/kanin, for å forhindre uønskede avkom. ID-merk din hund, katt og kanin, slik at dere kan bli gjenforent hvis de skulle komme bort hjemmefra.

Tenk deg nøye om, før du anskaffer deg et dyr. Spør deg selv om du har økonomi og tid til å ta vare på et dyr hele dets levetid. Husk at dyr som har det godt, ofte lever lengre enn du tror.

Ønsker du å gå til anskaffelse av et familiedyr, sjekk med organisasjoner som jobber med omplassering av hjemløse dyr. Der finnes det mange flotte dyr som trenger en ny familie. Man trenger ikke alltid å gå til oppdretter. Ved å adoptere et familiedyr fra ett av våre hjelpesentre, får du et familiemedlem som har gjennomgått helsesjekker, fått vaksiner, blitt ID-merket og kastrert (hvis katten er voksen nok til dette).

Våre hjelpesentre er overfylte og vi har alltid behov for mennesker som kan hjelpe til. Meld deg som frivillig hos en av våre lokalavdelinger eller hos en annen organisasjon som arbeider med omplassering av dyr.

Har du mulighet, meld deg som fosterhjem for dyr som trenger et midlertidig hjem, inntil man har funnet dyrets for-alltid-hjem.

Bli medlem av Dyrebeskyttelsen Norge og støtt vårt arbeid for å hjelpe hjemløse dyr.

 

Hva gjør Dyrebeskyttelsen Norge med hjemløshet?

Dette er fanesaken vi arbeider mest med. Gjennom våre 30 lokalavdelinger, tar vi inn, helsesjekker og behandler, sosialiserer og finner nye for-alltid-hjem til dyrene vi får inn.

I 2016 brukte våre lokalavdelinger 16 millioner kroner på praktisk arbeid med hjemløse dyr. 10 av 16 millioner kroner ble brukt på veterinærutgifter.

Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å innføre obligatorisk ID-merking av familiedyr. Ved å få dette på plass, vil dette redusere antall dyr som ender opp hjemløse fordi de ikke finner veien hjem. ID-merking vil også forhindre at mennesker dumper dyrene de ikke vil ha, fordi myndighetene vil kunne spore opp og straffe uansvarlige eiere.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider aktivt med informasjonsarbeid rundt kastrering og ID-merking av katter i media og overfor publikum. Under kan du se noe av det informasjonsmaterialet vi har hatt rundt hjemløshet de siste årene.