Nødhjelp

For dyr som ikke er hjemløse, har dyreeieren eller dyreholderen plikt til å sørge for forsvarlig behandling eller avlivning hvis dyrene blir skadet eller syke. Utgifter til dette må dyreholderen naturlig nok betale for selv.

For viltlevende smådyr, som mus og fugler, er ofte den beste hjelpen å avlive dyret raskt og humant. Dersom du ikke har kunnskap eller evne til å gjøre dette selv, kan en veterinær avlive dyret uten kostnad for deg. Veterinæren får økonomisk kompensasjon fra staten for å yte nødhjelp til ville og eierløse dyr.

Dersom du kommer over skadet eller sykt storvilt, er dette en sak for viltnemnda. Som storvilt regnes alle hjortedyr, villsvin, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Politiet (telefon 02800) kan sette deg i kontakt med viltnemnda i din kommune.

Når har du plikt til å hjelpe et dyr?

Alle har hjelpeplikt når de finner dyr som lider, dette er regulert i dyrevelferdsloven. Kommer du over et sykt eller skadet dyr skal du derfor hjelpe det så langt du kan.

Du må gi dyret nødvendig hjelp for å unngå at det lider. Hva som er nødvendig hjelp, kommer an på situasjonen og mulighetene du har. Du kan for eksempel slippe løs et dyr som har satt seg fast, eller bringe et skadet dyr til veterinær. Dersom du ikke kan hjelpe dyret selv, ringer du til politiet. Hvis dyret åpenbart ikke kan leve videre eller bli friskt, og du vet hvordan dette gjøres, kan du avlive dyret selv. Men bare hvis det kan skje uten at dyret blir påført mer lidelse. Dette er mest aktuelt for små dyr og fugler. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives dersom det er mulig å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Ut fra viltlovgivningen er det som hovedregel forbudt å holde ville dyr i fangenskap. Det er likevel tillatt å ivareta syke eller skadde dyr en kort periode for rehabilitering. Forutsetningen er at dyret raskt kan settes ut igjen og klare seg bra i naturen. Husk at ville dyr lett blir påført ytterligere belastninger ved å være i fangenskap, og at avlivning derfor kan være det beste valget. Du må rådføre deg med veterinær, som kan vurdere riktig behandling og hvor fort dyret kan bli friskt. Du må også melde fra til Mattilsynet hvis du tar vare på et vilt dyr for rehabilitering.

Hvem skal betale for dine utgifter knyttet til hjelpen?

Dersom du bringer dyret til veterinær, skal veterinæren sende regningen for nødhjelp til Mattilsynet. Veterinæren får betalt etter faste satser. Andre nødvendige utgifter kan du som hjelper kreve å få dekket direkte fra Mattilsynet

Veterinærer har plikt til å yte nødhjelp

Eierløse dyr som er syke eller skadet skal som hovedregel tas med til veterinær. Veterinær kan i tillegg til å yte nødvendig førstehjelp, hjelpe til med å finne eventuell eier.

Veterinærer har plikt til å yte nødhjelp for å unngå at dyret lider. Det gjelder både eide og eierløse dyr. Dyreeieren eller dyreholderen må betale for hjelp til egne dyr. Dersom dyret er eierløst, eller eieren ikke vil/kan betale, kan veterinæren kreve at Mattilsynet dekker utgiftene  for nødhjelp etter faste takster.

Dyreholders plikt

Den som eier dyret, eller er dyreholder, har plikt til å sørge for at syke og skadde dyr får forsvarlig behandling og blir avlivet hvis det er nødvendig. Utgifter til dette må dyreholderen naturlig nok betale for selv.

Når ansees en person som «dyreholder»?

Det er flere momenter som hver for seg eller til sammen kan etablere et dyreholderansvar. Den som for eksempel gir en katt omsorg, eller på andre måter skaper et avhengighetsforhold, vil normalt bli ansett som dyreholder. Det betyr at den som begynner å mate en eller flere katter, og dette antar et visst omfang, også må være bevisst på at de påtar seg omsorgsansvaret etter dyrevelferdsloven. Med «et visst omfang» menes at katten oppfatter vedkommende som omsorgsperson og oppholder seg i nærheten med forventninger om å bli fôret. Det samme gjelder dersom man gir hjelp og pleie til skadde og syke dyr ut over å frakte dyret til veterinær.

Den som påtar seg et slikt ansvar, påtar seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp og annen oppfølging av katten og eventuelle ungekull. Dette inkluderer også ansvaret for å kontakte veterinær når situasjonen krever det.

Trykk på knappene nedenfor hvis du ønsker mer informasjon:

Mattilsynet Faktaark: Nødhjelp til Dyr