Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter

§ 1 Organisasjonens navn og oppbygging

Organisasjonens navn er Dyrebeskyttelsen Norge (DN). Lokalavdelingenes navn skal være Dyrebeskyttelsen Norge (DN) ……………………… (stedsnavn/område). Organisasjonens navn på engelsk er Norwegian Society for Protection of Animals (NSPA).

Organisasjonen er bygget opp av følgende ledd:

• Landsmøtet
• Sentralstyret
• Arbeidsutvalg (AU)
• Lokalavdelinger
• Kontaktpersoner

Landsmøtet er organisasjonens høyeste organ. Sentralstyret er underlagt landsmøtet og er øverste organ mellom landsmøter.

Lokalavdelingene og kontaktpersoner er underlagt Sentralstyret. Lokalavdelingene og kontaktpersonene skal samarbeide med Sentralstyret for å fremme organisasjonens formål.

Organisasjonen skal ha demokratisk struktur i alle ledd.

Kontaktpersoner kan tilknyttes på steder uten eksisterende lokalforening og hvor de innehar spesiell kompetanse. Sentralstyret i DN vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. Kontaktpersoner er ikke stemmeberettigede.

§ 2 Formål

Dyrebeskyttelsen Norges formål er å fremme og sikre dyrs rettigheter og velferd.

Gjennom informasjon, påvirkning og direkte hjelp til dyr i nød arbeider organisasjonen for at dyr skal oppnå respekt og anerkjennelse som likeverdige enkeltindivider med egenverdi – uavhengig av hvilken nytteverdi de måtte ha for mennesker.

Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at dyr skal tilkjennes følgende grunnleggende rettigheter som sikrer dem et liv i henhold til deres artsspesifikke behov og gir dem mulighet til positiv livskvalitet.

Rettighetslisten:

• Rett til liv, så lenge dette er i dyrets egen interesse.
• Rett til å kunne bevege seg fritt og utfolde seg i det miljøet som er naturlig for arten, i henhold til sine artsspesifikke behov. Dyr som er gjort avhengige av mennesker har rett til å få sine endrede, men artsspesifikke behov dekket.
• Rett til å ikke bli påført smerte og lidelse, verken fysisk eller psykisk, annet enn når dette gjøres av hensyn til dyret selv.
• Rett til en juridisk status som levende vesener med en verdi i seg selv, og ikke bli definert som ting eller eiendom.

Listen er ikke uttømmende. Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for sine formålsbestemte oppgaver gjennom en velfundert og profesjonell tilnærming og profil.

§ 3 Medlemskap og kontingent

Dyrebeskyttelsen Norge er en landsdekkende organisasjon med individuelle medlemmer som blir organisert i lokalavdelinger. Enhver som ønsker å støtte Dyrebeskyttelsen Norges arbeid og støtter dens formål kan opptas som medlem. Personer som ansees å ikke tilfredsstille disse kravene, eller som har opptrådt illojalt eller til åpenbar skade for organisasjonen, kan nektes medlemskap. Medlemskap er først gyldig når kontingent er betalt.

De forskjellige medlemskap er som følger:

• Voksenmedlem: Personer som betaler et årlig fastsatt beløp, eller et fast minimumsbeløp hver måned. Medlemmet får tilsendt medlemsblad.
• Ungdom- /studentmedlem (13-26 år): Personer som betaler en redusert, årlig kontingent. Medlemmet får tilsendt medlemsblad.
• Barnemedlem (0-12 år): Personer som betaler et fast beløp pr. år. Medlemmet får tilsendt medlemsblad.
• Støttemedlemmer: Juridiske personer, bedrifter, organisasjoner og institusjoner som ikke faller inn under de andre medlemsgruppene kan etter eget ønske tilknyttes som støttemedlem og vil da være medlem i Dyrebeskyttelsen Norge sentralt. Støttemedlem har ikke stemmerettigheter i organisasjonen.
• Æresmedlem: Personer som har gjort en ekstraordinær innsats for dyr eller for organisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge. Æresmedlem utnevnes av landsmøte etter innstilling fra sentralstyret. Æresmedlemmer mottar medlemsblader.

Dersom et medlem ikke fornyer sitt medlemskap ved å betale skyldig kontingent innen tidsfristen som er fastsatt av sekretariatet, vil vedkommende meldes ut. Landsmøtet fastsetter medlemskontingents størrelse for landsmøteperioden.

Landsmøtet fastsetter nærmere retningslinjer for støttemedlemskap. Landsmøtet fastsetter fordelingsnøkkel for kontingent mellom organisasjonsleddene.

Medlemmene registreres hos sekretariatet. Sekretariatet foretar innkreving av kontingenten fra medlemmene og fordeler den mellom organisasjonsleddene etter fordelingsnøkkel fastsatt av landsmøtet. Kontingentandelen til lokalavdelingene betales ut hver måned.

§ 4 Oppgaver og arbeidsområder til organisasjonsleddene

Alle organisasjonsleddene i Dyrebeskyttelsen Norge har samme formål, jfr. § 2. Prinsipprogram, strategi- og virksomhetsplaner brukes for å arbeide samlet, målbevisst og effektivt på valgte innsatsområder.

§ 4-1 Organisasjonsformer

Organisasjonsleddene må rette seg etter Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter, samt vedtak og retningslinjer gitt av overordnede organer, men kan og bør bruke varierte arbeids- og organiseringsformer for å engasjere medlemmene til aktiv deltakelse i organisasjonens arbeid. Organisasjonsleddene plikter å iverksette årsmøte- og landsmøtevedtak.

§ 4-2 Sentralstyret og sekretariatets arbeid

Sentralstyret og sekretariatet har ansvaret for det nasjonale interessepolitiske arbeidet. Sekretariatet skal bistå lokalavdelingene i deres arbeid, samt bidra med servicetilbud til medlemmene. Sentralstyret skal sammen med sekretariatet bistå lokalavdelingene i deres arbeid. Sentralstyret kan yte praktisk og økonomisk bistand ved behov. Lokalavdelingene kan blant annet søke sentralstyret om økonomiske midler.

§ 4-3 Lokalavdelingens arbeid

Lokalavdelingene skal i samarbeid med sekretariatet og sentralstyret arbeide for å fremme Dyrebeskyttelsen Norges formål. Lokalavdelingene skal blant annet arbeide praktisk med å hjelpe dyr i nød og da spesielt hjemløse dyr. Lokalavdelingen skal samarbeide med sekretariatet om å delta i den interessepolitiske virksomheten. Foruten praktisk arbeid med hjemløse dyr og interessepolitiske oppgaver, skal lokalavdelingene arbeide med å rekruttere nye medlemmer.

Lokalavdelingen skal så langt det er mulig informere sine medlemmer om sitt arbeid via hjemmeside, Facebook-side, media, postutsendelser med mer, da det anses som viktig i dyrevernarbeidet på kort og lang sikt.

§ 5 Årsmøter i lokalavdelingene

§ 5-1 Årsmøteperiode, kunngjøring, innkalling og melding av saker til årsmøtet

Årsmøtet er lokalavdelingens høyeste myndighet. Lokalavdelingen skal holde årsmøte før landsmøtet, en gang i året og senest innen utgangen av mars måned. Lokalavdelingens styre bestemmer tid og sted for årsmøtet.

Lokalavdelingen skal skriftlig varsle medlemmene og Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre minst tre -3- uker før årsmøtet, enten via post eller e-post. Saker som medlemmene ønsker behandlet på årsmøtet må bringes inn for styret senest 14 dager før årsmøtet. Lokalavdelingen kunngjør endelig innkalling med saksliste for alle medlemmer og Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre minst 1 uke før årsmøtet. Dette kan skje enten ved utsending til medlemmene pr. post, e-post eller ved at saksliste og sakspapir legges ut på lokalavdelingens nettsider. Det skal fremgå av første varsel hvilken løsning som velges.

§ 5-2 Stemmerett og delegater på årsmøtet

Bare medlemmer har adgang til årsmøtet. Unntak er inviterte foredragsholdere og eventuelle observatører. Alle individuelle medlemmer av Dyrebeskyttelsen Norge som har fylt 15 år, og som har betalt medlemskontingent for både foregående år og inneværende år, senest 2 uker før årsmøtet, har stemmerett på årsmøtet.

På årsmøtet kan ingen stemmer avgis i henhold til fullmakt og de stemmeberettigede må møte personlig.

Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyret eller dennes representanter har rett men ikke plikt til å følge ethvert årsmøte i lokalavdelingene.

§ 5-3 Årsmøtets forhandlinger

• Årsmøtet skal godkjenne innkalling og dagsorden. Årsmøtet er vedtaksdyktig når lovlig innkalt.
• Årsmøtet velger møteleder, referent og tellekomité, og medlemmer som skal signere protokollen. Styret kan komme med forslag.
• Årsmøtet behandler saker som er knyttet til driften av lokalavdelingen og andre prinsippielle saker. Styret vurderer om innkommende forslag er egnet som årsmøtesaker.
• Årsmøtet behandler bare de saker som står uttrykkelig nevnt i innkallingen.
• Årsmøtevedtak avgjøres ved simpelt flertall, dvs. med mer enn halvparten av avgitte stemmer, der ikke vedtektene sier noe annet.
• Dersom styret finner det nødvendig, kan styret også fremme saker til behandling utenom oppsatte dagsorden, dette kun hvis saken er aktualisert etter at sakslisten er sendt ut og når ikke mer enn 1/3 av de stemmeberettigede i årsmøtet motsetter seg dette.
• Unntatt fra dette, er saker som er av vesentlig betydning for alle organisasjonsleddets medlemmer, slik som oppløsning av organisasjonsleddet.
• Blir årsmøtet stoppet på grunn av formelle feil og det skal avholdes nytt, ekstraordinært årsmøte så fungerer det sittende styret frem til ekstraordinært årsmøte er avholdt.

§ 5-4 Årsmøtets ordinære saker:

Ordinære årsmøter skal behandle:

• Årsmelding(er) for årsmøteperioden
• Reviderte regnskap(er)
• Budsjett
• Innkomne saker
• Handlingsplan
• Valg av tillitsvalgte
  • Årsmøtet velger leder, styre og varamedlemmer
  • Årsmøtet velger valgkomité bestående av 3 medlemmer som skal forberede valgene til neste årsmøte.
  • Årsmøtet velger revisor

§ 5-5 Tillitsvalgte

Alle tillitsvalgte må være medlem av Dyrebeskyttelsen Norge og være tilknyttet lokalavdelingen, samt oppfylle kriteriene for stemmerett ved årsmøtene. Tillitsvalgte må kjenne til og forholde seg lojale til organisasjonens vedtekter, etiske plattform og etiske retningslinjer. Tillitsvalgte som ikke er myndige kan ikke inneha verv med tegnings- eller signaturrett. Personer som ikke er medlem av Dyrebeskyttelsen Norge kan stille til valg med det vilkår at de umiddelbart og senest innen 1 – en – uke etter valget melder seg inn i organisasjonen. Personer som er innstilt av valgkomiteen, men som ikke er medlemmer av organisasjonen på det tidspunkt, gis adgang til avdelingens årsmøte. Alle personvalg skjer skriftlig dersom det er mer enn en kandidat eller dersom noen av de stemmeberettigede delegatene krever det. Kandidatene må være personlig tilstede under valget, eller skriftlig bekrefte sitt kandidatur. Enhver av de fremmøtte kan fremme benkeforslag på kandidater som alternativ til valgkomiteens innstilling. Alle valg avgjøres ved simpelt flertall.

Kandidatene som stiller til valg skal opplyse valgkomiteen på forhånd og årsmøtet ved valg dersom vedkommende innehar tillitsverv i andre organisasjoner som kan ha betydning for vervet i Dyrebeskyttelsen Norge.

Stemmesedler med navn som ikke er foreslåtte før avstemming finner sted skal forkastes. Ved stemmelikhet under tillitsvalg foretas omvalg blant de som har likt antall stemmer. Blir det igjen stemmelikhet, foretas loddtrekning.

§ 5-6 Valgkomité

Valgkomiteen skal legge frem sin innstilling til årsmøte som skal omfatte forslag til nye medlemmer og varamedlemmer til lokalstyret. Valgkomiteen skal i sitt arbeid med innstillingen, så langt det er mulig, kontakte samtlige av styrets medlemmer og be om innspill til innstillingen. Lokalstyret legger frem forslag til ny valgkomité. Valgkomiteens medlemmer velges for ett år. Valgkomiteen skal konstituere seg og velge sin leder umiddelbart etter årsmøtet er avsluttet. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når leder og minst halvparten av medlemmene er tilstede.

§ 5-7 Ekstraordinært årsmøte

Ekstraordinært årsmøte i en lokalavdeling kan innkalles med 14. dagers varsel etter vedtak i lokalavdelingens styre, etter vedtak i Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre eller når mer enn 1/3 av medlemmene i lokalavdelingene krever det.

Ved ekstraordinært årsmøte behandles kun de saker som er uttrykkelig nevnt i innkallingen.

For møte- og stemmerett, samt valgbarhet gjelder de samme regler som for ordinært årsmøte.

§ 6 Styret i lokalavdelingene

Lokalavdelingens styre er høyeste myndighet mellom årsmøtene og er ansvarlig overfor årsmøtet. Alle styremedlemmer forplikter seg til å følge Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter, gjeldene retningslinjer og vedtak fattet av overordnede organer og arbeide i samråd med Dyrebeskyttelsen Norges etiske plattform så langt praktisk mulig.

Styret velges på årsmøtet og består av leder og, 4-6 styremedlemmer og 2-4 varamedlemmer.

Det kan søkes Sentralstyret om dispensasjon fra styrets sammensetning. Styrets leder sitter for ett år av gangen. Styremedlemmene sitter for to år av gangen, men halvparten av styremedlemmene skal være på valg til hvert årsmøte. Varamedlemmer velges for ett år. Styret velger internt nestleder, kasserer og sekretær.

Styret leder lokalavdelingenes arbeid etter § 4-3 og vedtak fattet av overordnede organer. Styret skal føre protokoller fra sine møter, vedta budsjett og innehar lokalavdelingens signaturrett, se § 12.

Styret forbereder saker til årsmøtet. Det legger fram årsmelding, revidert årsregnskap og budsjett for årsmøtet. jfr. § 8 om årsmelding og regnskap.

Styret skal arbeide for å nedsette uformelle grupper, bygge nettverk og engasjere enkeltmedlemmer i saker som styret arbeider med.

Styret sammenkalles så ofte som lederen eller minst halvparten av styrets medlemmer finner det nødvendig. Styret er vedtaksført når alle medlemmene har fått innkalling og minst halvparten av dets medlemmer eller varamedlemmer møter, samt leder eller nestleder. Ved forfall rykker varamedlemmer opp i den rekkefølgen de er valgt. Vedtak krever simpelt flertall hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. I tilfelle av stemmelikhet har lederen, eller nestleder i dennes sted, dobbeltstemme. På styremøtet kan ingen stemmer avgis i henhold til fullmakt.

Styret kan tilkjenne styremedlemmer rimelig godtgjøring etter innsats ut over det som kan forventes og dersom avdelingens økonomi tillater det.

§ 7 Sentralstyret

Sentralstyret er Dyrebeskyttelsen Norges høyeste utøvende myndighet mellom landsmøtene. Der vedtektene er tause eller det er tvil om fortolkningen påhviler det sentralstyret oppgaven med å besørge en juridisk avklaring, om sentralstyret mener det er nødvendig. Sentralstyret består av leder og 6 styremedlemmer, samt 3 varamedlemmer som alle velges på landsmøtet. Styret velger internt nestleder.

Leder bør fortrinnsvis ha erfaring fra drift av et lokalstyre. Erfaring fra annet type dyrevernarbeid og/eller organisasjonsarbeid er relevant. Halvparten av styret bør ha erfaring fra organisasjonen tidligere.

Sentralstyret skal arbeide i tråd med Dyrebeskyttelsen Norges formål og prinsipper og ivareta organisasjonens interesser. Sentralstyret skal behandle årsmelding og regnskap, budsjetter, strategier, årlige virksomhetsplaner, samt andre større prinsipielle saker. Sentralstyret skal videre behandle saker som fremmes av lokalavdelingene og iverksette landsmøtevedtak.

Organisasjonen bør bestrebe å få inn sentralstyremedlemmer med fagkompetanse på forskjellige områder som kan gagne organisasjonen.

§ 7-2 Landsmøte

Sentralstyret skal arrangere og forberede landsmøtet. Sentralstyret skal legge frem handlingsplan, budsjett, saker fremmet av lokalavdelingene, andre større prinsipielle saker, samt årsberetning og revidert regnskap for landsmøtet. Sentralstyret fremmer forslag til ny valgkomité for landsmøtet.

§ 7-3 Tillitsmannsmøter

Sentralstyret kan arrangere tillitsvalgtsamlinger i forbindelse med landsmøte, eller i andre relevante sammenhenger. Representanter fra alle lokalavdelinger, samt eventuelle kontaktpersoner skal da inviteres.

§ 7-4 Sentralstyrets møter

Styreleder leder sentralstyrets møter og arbeid. Møter blir holdt så ofte det er nødvendig av hensyn til saksmengden og når styreleder eller minst halvparten av sentralstyrets medlemmer finner det nødvendig. Sentralstyret er vedtaksført når alle medlemmer har mottatt innkalling og minst halvparten av sentralstyrets medlemmer er til stede, deriblant leder eller nestleder. Vedtak krever simpelt flertall hvis ikke annet er bestemt i vedtektene. Ved forfall rykker varamedlemmene opp i den rekkefølge de er valgt. Ved stemmelikhet har styrelederen, eller nestleder i dennes sted, dobbeltstemme. På styremøtet kan ingen stemmer avgis i henhold til fullmakt.

Sentralstyret kan tilkjenne styremedlem rimelig godtgjørelse etter innsats.

Sentralstyret er samtidig styre i Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Norge.

Sentralstyret kan nedsette et arbeidsutvalg (AU) bestående av 3 personer, inkludert leder og nestleder. Styreleder leder arbeidsutvalgets møter og arbeid. Arbeidsutvalget skal forberede saker for sentralstyret og eventuelt treffe avgjørelser i saker som sentralstyret har gitt det fullmakt til.

Sentralstyret kan oppnevne spesielle utvalg. Disse består i styreperioden dersom ikke annet er bestemt.

Sentralstyrer skal holde et sekretariat, med fortrinnsvis tilhold i Oslo. Styret er ansvarlig for sekretariatets funksjon og instruks.

Sekretariatsleder er sentralstyrets sekretær. I sentralstyret har sekretariatslederen tale- og forslagsrett. Sekretariatsleder fører protokoll over sentralstyrets møter.

§ 7-5 Krav til fartstid for sentralstyremedlemmer og sentralstyreleder

Personer som stiller til valg som sentralstyreleder må ha minimum 2 års fartstid fra styreverv i en lokalavdeling eller i sentralstyret. Personer som stiller til valg som sentralstyremedlem må ha minimum 1 års fartstid fra styreverv i en lokalavdeling.

Inntil to plasser i sentralstyret kan benyttes til eksterne personer som innehar erfaring, bakgrunn eller kompetanse som vil komme DN til gode.

§ 7-6 Krav om relevant vandelsattest for sentralstyremedlemmene

Dyrebeskyttelsen Norge har ikke hjemmel i lov til å be om politiattest.

Det er et stort ønske om at Dyrebeskyttelsen Norge jobber for å kunne kreve informasjon om kriminelle forhold vedrørende dyr, utført av mennesker som ønsker seg inn i organisasjonen.

§ 8 Årsmelding og regnskap

Alle organisasjonsledd skal avgi årsmelding og fremlegge regnskap og andre opplysninger over sin virksomhet.

Årsmelding og regnskap skal følge kalenderåret. Lokalavdelingenes plikter å sende signert årsmøteprotokoll med godkjent årsmelding, regnskap og budsjett til sentralstyret v/ sekretariatet senest to -2- uke etter avholdt årsmøte. Sentralstyret kan uten nærmere begrunnelse kreve utlevert kopi av alle bilag og underbilag for regnskapsperioden.

Dyrebeskyttelsen Norges og lokalavdelingenes regnskaper skal føres i samsvar med bestemmelsene i bokføringsloven med forskrifter og god bokføringsskikk i Norge. Årsregnskapet skal avlegges i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Sentralstyret skal legge frem Dyrebeskyttelsen Norges årsmelding og regnskap for landsmøtet. Lokalforeningene har rett til innsyn i Dyrebeskyttelsen Norges regnskap.

§ 9 Opprettelse av lokalavdelinger og kontaktpersoner

Søknad om å etablere lokalavdeling eller bli kontaktperson tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge sendes sentralstyret. Lokalavdelinger som ønsker opptak i Dyrebeskyttelsen Norge følges nøye opp fra sentralleddet i tiden fra søknad til opptak. De må vise at de er villige til å følge vedtektene og den etiske plattformen til Dyrebeskyttelsen Norge. Opprettelse av nye lokalavdelinger godkjennes av landsmøtet. For å bli tatt opp som ny lokalavdeling må søknad om dette foreligge senest tre måneder før landsmøtet.

§ 9-1 Interimstyre

Etter opptak arrangerer lokalavdelingen et stiftelsesmøte. På stiftelsesmøtet velger lokalavdelingen et interimstyre. Dette interimstyret blir sittende til neste årsmøte, der årsmøtet velger et nytt styre. Da skal halvparten av styremedlemmene velges inn for 2 år, og resten velges inn for 1 år.

§ 10 Landsmøtet

§ 10-1 Myndighet og innkalling

Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet. Det treffer avgjørelser i alle organisasjonsmessige saker som det ikke er tillagt organisasjonens øvrige organer endelig avgjørelsesmyndighet i. Landsmøtets vedtak er endelig.

Ordinært landsmøte holdes hvert år, innen utgangen av mai måned. Sentralstyret fastsetter tid og sted for møtet og gir lokalavdelingene beskjed om tidspunktet med minst tre måneders varsel.

Innkalling og sakspapirer til landsmøtet sendes ut av sentralstyret senest tre uker før landsmøtet holdes.

§ 10-2 Landsmøtets forhandlinger

På landsmøter behandles normalt bare de saker som uttrykkelig er nevnt i innkallingen. Dog har sentralstyret når omstendighetene gjør det nødvendig, og saken er aktualisert etter at sakslisten er sendt ut, rett til å ta opp spesielle saker som ikke er nevnt i innkallingen, med mindre minst 2/3 av de stemmeberettigede motsetter seg dette. Saken skal ligge klar til delegatene kvelden før landsmøtet åpner og saken ikke behandles før landsmøtets siste dag, slik at delegatene har anledning til å vurdere saken.

Saker som lokalavdelingene ønsker behandlet i landsmøtet må meldes til sentralstyret innen seks -6- uker før landsmøtet holdes.

Ordinære landsmøter skal behandle:

• Årsmeldinger for landsmøteperioden
• Reviderte regnskaper
• Budsjett
• Innkomne forslag
• Handlingsplan for prioriterte innsatsområder i landsmøteperioden
• Valg

§ 10-3 Valg

Landsmøtet velger møteleder. Sentralstyret kan foreslå kandidat til møteleder. Sentralstyret oppnevner på forhånd to sekretærer til å føre protokoll fra landsmøtets forhandlinger.

Landsmøtet velger leder, seks styremedlemmer og tre varamedlemmer og en valgkomité på tre medlemmer og ett varamedlem. Landsmøtet velger også revisor. Leder velges særskilt med en valgperiode på ett år. Faste styremedlemmer velges under ett for to år. Halvparten av de faste styremedlemmene er på valg hvert år og velges under ett. Tre varamedlemmer velges under ett. Varamedlemmer velges for ett år.

Alle personvalg skjer skriftlig dersom det er mer enn en kandidat eller dersom noen av de stemmeberettigede delegatene krever det. De stemmeberettigede må møte personlig. Stemmesedler som inneholder ulikt antall navn enn det antall medlemmer som er på valg skal forkastes. Stemmesedler med navn som ikke er foreslåtte før avstemming finner sted skal forkastes.

Alle som stiller til valg som tillitsvalgt må være over 15 år og møte personlig, eller skriftlig bekrefte sitt kandidatur. Tillitsvalgte må kjenne til og forholde seg lojale til organisasjonens vedtekter, etiske plattform og etiske retningslinjer. Kandidater som stiller til valg skal opplyse valgkomiteen på forhånd og landsmøtet ved valg dersom vedkommende innehar tillitsverv i andre organisasjoner som kan ha betydning for vervet i Dyrebeskyttelsen Norge.

Alle valg avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet under tillitsvalg foretas omvalg blant de som har likt antall stemmer. Blir det igjen stemmelikhet, foretas loddtrekning

§ 10-4 Valgkomité

Valgkomiteen skal legge frem sin innstilling til landsmøtet som skal omfatte forslag til nye medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret. Før den avgir sin innstilling skal valgkomiteen kontakte lokalavdelingene, samt sentralstyret og daglig leder og be om forslag til medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret.

Sentralstyret legger frem forslag om ny valgkomité. Valgkomiteens medlemmer velges for ett år. Valgkomiteen skal konstituere seg og velge sin leder umiddelbart etter at landsmøtet er avsluttet. Valgkomiteen er beslutningsdyktig når leder og mist halvparten av medlemmene er tilstede.

§ 10-5 Stemmerett og valgbarhet

Alle individuelle medlemmer i Dyrebeskyttelsen Norge som er tillitsvalgt av en lokalavdelings årsmøte kan velges som delegat for avdelingen til landsmøtet.

Fordelingen av stemmer til landsmøtet skal skje i henhold til antall medlemmer uten skyldig kontingent pr. 31. desember foregående år. Hvert medlem kan bare telles én gang. Alle medlemmer, uansett medlemskap teller likt.

Antall stemmer beregnes slik:

Antall medlemmer               Antall stemmer på Landsmøtet 

0-100                                   1 stemme

101-200                                2 stemmer

201-300                                3 stemmer

301-1000                               4 stemmer

Over 1000 medlemmer          5 stemmer 

Lokalavdelingen må ved skriftlig fullmakt, innen frist gitt av sentralstyret, gi beskjed om hvem som disponerer lokalavdelingens stemmer på landsmøtet. De stemmeberettigede skal sitte som styre eller varamedlem i lokalavdelingen. En lokalavdeling kan ikke overdra sine stemmer til en annen lokalavdeling.

Nye lokalavdelinger som blir godkjent på landsmøtet får umiddelbart stemmerett, med det vilkår at avdelingen har vært midlertidig medlem i minimum tre -3- måneder forut for landsmøtet.

Valgbar som tillitsvalgte er de som fyller kravene til stemmerett og som ikke kan påvirke sin egen arbeidssituasjon i Dyrebeskyttelsen Norge gjennom sitt styreverv. Kravet om å ikke kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon gjelder likt for både sentrale verv og verv i lokalavdelingene. Tillitsvalgte som ikke er myndige kan ikke inneha verv med tegnings- eller signaturrett. Personer som ikke er medlem av Dyrebeskyttelsen Norge kan stille til valg med det vilkår at de umiddelbar og senest innen 1 – en – uke etter valget melder seg inn i foreningen. Ingen tillitsvalgte kan være ansatt i organisasjonen. Det skal ikke velges inn mer enn to representanter fra en lokalavdeling til Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre.

Ved suspensjon, eksklusjon, utmeldelse eller skyldig kontingent fratrer vedkommende umiddelbart sitt valgte tillitsverv.

Stemmeberettigede delegater har talerett. I tillegg til lokalavdelingenes stemmeberettigede delegater møter sentralstyrets medlemmer, samt sekretariatsleder med tale- og forslagsrett. I tillegg kan sekretariatets ansatte møte med talerett.

Kontaktpersoner og sekretariatets ansatte har ikke stemmerett.

Landsmøtet er beslutningsdyktig selv om ikke alle delegater har møtt

§ 10-6 Ekstraordinært landsmøte tidl. § 13

Ekstraordinært landsmøte skal innkalles med én måneds varsel når ett eller flere av følgende forhold inntreffer:

• Sentralstyret vedtar ekstraordinært landsmøte med kvalifisert flertall.
• 1/3 av det totale antall lokalavdelinger krever ekstraordinært landsmøte, etter vedtak gjort av lokalavdelingene styrer.
• Lokalavdeling eller lokalavdelinger med en medlemsmasse som sammen utgjør mer enn 1/3 av den samlede medlemsmasse krever ekstraordinært landsmøte, etter vedtak gjort av lokalavdelingens styre.

Ekstraordinært landsmøte skal bare behandle saker som fremkommer i innkallingen.

For møte- og stemmerett, samt valgbarhet gjelder de samme regler som for ordinært landsmøte.

§ 11 Sekretariatet.

Organisasjonens administrative og forretningsmessige arbeid utføres av sekretariatet, som fortrinnsvis skal ha sitt kontor i Oslo. Sekretariatets arbeid ledes av sekretariatsleder etter retningslinjer trukket opp av sentralstyret. Sekretariatets ansatte ansettes av sentralstyret som fastsetter lønn og øvrige arbeidsvilkår. Sekretariatet har i samarbeid med sentralstyret ansvaret for det nasjonale interessepolitiske arbeidet. Sekretariatet skal bistå lokalavdelingene i deres arbeid, samt bidra med servicetilbud til medlemmene.

§ 12 Signaturrett og prokura

§ 12-1 Signatur og prokura

Sentralstyret innehar organisasjonens signaturrett.

Signaturen omfatter bl.a. rett til å undertegne avtaler, gjeldsbrev, pantobligasjoner, skjøter, kjøp og salg av fast eiendom, festekontrakter o.l. på Dyrebeskyttelsen Norges vegne.

Sentralstyret kan delegere signaturretten i økonomiske anliggender til følgende personer i fellesskap:

• Leder og sekretariatsleder.

Sekretariatsleder tildeles prokura. Sentralstyret kan fastsette en beløpsgrense for prokura.

Lokalavdelingens styre innehar lokalavdelingens signaturrett.

§ 13 Sanksjoner

§ 13-1 Suspensjon og eksklusjon av medlemmer

Medlemmer som handler i strid med Dyrebeskyttelsen Norges formål, gjeldende vedtekter, retningslinjer og vedtak som er bestemt av landsmøtet eller sentralstyret, eller som opptrer illojalt eller til åpenbar skade for organisasjonen, kan ekskluderes fra organisasjonen. Dersom alvorlighetsgraden tilsier det, eller dersom spesielle omstendigheter foreligger, kan suspensjon fra tillitsverv og/eller medlemskap i organisasjonen for en kortere eller lengre periode benyttes som alternativ til eksklusjon.

Beslutning om suspensjon og eksklusjon av et medlem treffes av lokalavdelingens styre eller Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre. Før beslutning om suspensjon og eksklusjon treffes, skal vedkommende gis anledning til å uttale seg. Beslutningen skal meddeles vedkommende medlem skriftlig.

Lokalavdelingens vedtak om suspensjon og eksklusjon av et medlem skal umiddelbart informeres sentralstyret. Lokalavdelingens vedtak kan innklages til sentralstyret. Dette må skje innen 14 dager etter at meddelelse om suspensjon og eksklusjon er gitt. Klagen skal begrunnes og har ikke oppsettende virkning.

Mistillitsforslag mot sentralstyret og dets medlemmer fremmes av lokalavdelinger og avgjøres av landsmøte/ekstraordinært landsmøte.

For alle sanksjoner vil myndighet, rettigheter eller representasjonsrett vedkommende måtte ha umiddelbart falle bort. Klagen skal begrunnes og har ikke oppsettende virkning. Et ekskludert medlem kan søke om å få tilbake medlemskapet dersom grunnlaget for eksklusjon ikke lenger er til stede. Dette kan tidligst skje etter 3 år.

§ 13-2 Suspensjon av lokalavdelingens styre

Dersom styret i en lokalavdeling handler i strid med Dyrebeskyttelsen Norges formål, vedtekter, retningslinjer og vedtak som er bestemt av overordnede organer eller som opptrer illojalt eller til åpenbar skade for organisasjonen kan sentralstyre beslutte å suspendere lokalavdelingens styre.

Sentralstyret skal innkalle til ekstraordinært årsmøte. Innkalling skal skje innen 2 – to -uker etter vedtaket om suspensjon. På årsmøtet velges nytt styre og inntil nytt styre er valgt, fungerer sentralstyret som styre i lokalavdelingen.

Etter samme retningslinjer som gjelder for suspensjon av styret i en lokalavdeling, kan også myndighet, rettigheter, representasjonsrett som lokalavdelingen måtte ha, helt eller delvis suspenderes og midlertidig overtas sentralstyret.

Før beslutning om suspensjon treffes skal angjeldende lokalavdeling gis anledning til å uttale seg.

§ 13-3 Tvangsoppløsning

Dersom nytt styre i lokalavdelingen (jfr. § 13-2) heller ikke innretter seg etter Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter, retningslinjer og vedtak som er bestemt av overordnede organer eller opptrer illojalt eller til åpenbar skade for organisasjonen kan sentralstyret midlertidig beslutte å tvangsoppløse lokalavdelingen. Tvangsoppløsning skal endelig besluttes av landsmøtet.

§ 14 Oppløsning

§ 14-1 Oppløsning av Dyrebeskyttelsen Norge

Beslutningen om oppløsning av Dyrebeskyttelsen Norge kan kun skje med 2/3 flertall på to påfølgende ordinære landsmøter. De tilsluttende avdelinger skal varsles om forslaget minst en måned før første landsmøtebehandling. Før spørsmålet om oppløsing forelegges landsmøte skal lokalavdelingenes årsmøter gis mulighet til å uttale seg om saken.

Avstemningen skal være skriftlig. Landsmøtet velger et avviklingsstyre.

Ved oppløsning vedtar landsmøtet med kvalifisert flertall hvordan Dyrebeskyttelsen Norges midler skal disponeres. Dette gjelder også stiftelsen Dyrebeskyttelsen Norges midler. Midlene skal benyttes i tråd med Dyrebeskyttelsen Norges formål og etiske prinsipper.

§ 14- 2 Oppløsning av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger

Oppløsning av lokalavdeling kan bare skje etter vedtak i lokalavdelingens årsmøtet. Avstemningen skal være skriftlig og vedtaket skal ha 2/3 flertall. Saken skal være uttrykkelig nevnt i innkallingen til årsmøtet. Oppløsning krever forutgående samtykke fra Dyrebeskyttelsen Norges sentralstyre.

Ved oppløsning av en lokalavdeling, eller tvangsoppløsning jfr. § 13-3 skal lokalavdelingens navn, midler, eiendeler og rettigheter umiddelbart tilfalle Dyrebeskyttelsen Norge og overføres sentralstyret som forvalter midlene til beste for målgruppen inntil eventuelt ny lokalavdeling dannes.

Gjenværende medlemmer av lokalavdelingen forblir individuelle medlemmer av Dyrebeskyttelsen Norge inntil ny lokalavdeling dannes. Medlemmer kan midlertidig tilknyttes nærmeste lokalavdeling til ny lokalavdeling dannes på stedet.

Lokalavdelinger som har ansvar for dyr, enten gjennom Dyrebeskyttelsen Norges hjelpesenter eller annen oppstalling er ansvarlig en betryggende omplassering av de dyr som befinner seg på Hjelpesenteret. Lokalavdelingen kan søke Dyrebeskyttelsen Norge om bistand til dette arbeidet.

§14-3 Utmeldelse av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger

Lokalavdelinger kan ikke melde seg ut av Dyrebeskyttelsen Norge. Vedtak om utmeldelse anses som vedtak om oppløsning hvis det er skjedd i de former som kreves for gyldig vedtak om oppløsning. Hvis lokalavdelingens styre ikke finner å kunne arbeide innenfor Dyrebeskyttelsen Norges rammer må styret trekke seg.

§ 15 Vedtekter og vedtektsendringer

Alle organisasjonens ledd skal følge Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter og forholde seg til den etiske plattform. Lokalavdelingen skal regulere sin virksomhet gjennom Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter og Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter for lokalavdelingene.

Det kan også utarbeides utfyllende retningslinjer innenfor rammene av vedtektene for organisasjonens forskjellige ledd.

Dyrebeskyttelsen Norges vedtekter kan bare endres av landsmøtet med 2/3 flertall. Forslag om vedtektsendring kan bare framsettes av sentralstyret og lokalavdelingenes styrer. Det kan ikke fremsettes forslag til vedtektsendringer på landsmøte som ikke er en del av sakslisten eller er en konsekvens av denne.